Topp 5 beste brettspill du ikke har hørt om!

Kristian Amundsen Østby er ukens gjestespaltist hos Topp Fem! Han er en vellykket brettspilldesigner, og står bak kjente titler som «Escape: The Curse of the Temple» (bildet) og det flunkende nye «Santa Maria»

Innen brettspillhobbyen er Boardgamegeek.com en uvurderlig ressurs. Utgangspunktet er en enorm database over stort sett alt som kan krype og gå av analoge spill, og her finner man anmeldelser, blogger, bilder av bursdagskaker som ligner på spillebrettet i Settlers of Catan, og ikke minst: Boardgamegeek’s sagnomsuste Topp-100-liste.

Mang en purung, nyfrelst brettspiller har tatt utgangspunkt i denne listen når de skal velge sine første spill til det som med tiden kanskje skal spire og gro til en fullvoksen, respektabel spillsamling.

Problemet med dette er åpenbart: Erfarne brettspillere kan gjennomskue en slik samling, hvilket vil gå på bekostning av din nerd-cred (som er uvurderlig valuta i livet generelt, er jeg blitt fortalt). Så for å hjelpe deg å unngå vonde situasjoner, har jeg laget en liste i god Topp Fem-stil over noen av de beste spillene som vennene dine forhåpentligvis ikke har hørt om.

Flere av disse spillene kan ikke krysse av i de boksene som tradisjonelt bringer et spill høyt opp på geekrankingen (les: spilletid på minst 2 timer, regelhefte på minst 16 sider, og minst ett modifisert saving throw). Det de alle derimot har til felles, er at de er underholdende og utfordrende spill med smarte, originale design.


Men før jeg setter i gang, her er tre honorable mentions:

  •  «TransAmerica» av Franz-Benno Delonge hadde antakelig blitt ansett som en «Ticket to Ride»-killer hadde det ikke vært for at «TransAmerica» kom ut i 2001, tre år før «Ticket to ride» så dagens lys. Et enkelt, raskt og finurlig togspill hvor det synes nærmest umulig å si om det er flaks eller dyktighet som avgjør vinneren.
  • «Eselsbrücke» er det tyske uttrykket for hukommelsestrikset der man lager en historie av en liste ord som skal huskes, og i dette spillet fra Stefan Dorra og Ralf zur Linde gjør man nettopp dette. Det finnes mange historiefortellingspill, men dette er det eneste av dem som faktisk fungerer som spill.
  • «Sleuth» ble designet av Sid Sackson som er mest kjent for «Acquire», og utgitt på selskapet 3M som er mest kjent for teip og post-it-lapper. Her er det ingen simpel eliminering som i «Cluedo» og «Mistenkt», i stedet er det hardcore deduksjon hele veien. «Sleuth» er kongen av deduksjonsspillene, og jeg innrømmer lett at mitt eget deduksjonsspill, «Perfect Alibi» fra 2016, var sterkt inspirert.

Så til hovedretten:


5. «Ursuppe»

3-4 spillere | 90 minutter | av Doris Matthäus og Frank Nestel | Boardgamegeek

Ekteparet Doris og Frank har gitt ut flere spill sammen, men Matthäus er antakelig mest kjent som illustratøren av «Carcassonne».

«Ursuppe» er et sandkassespill der du skaper din egen amøbe og utvikler denne med stadig nye egenskaper. Til å begynne med driver amøbene målløst omkring, men etter hvert får de både tentakler og andre verktøy i sin jakt på mat. Maten er kuber i de andre spillernes farger, og etter at amøbene dine har spist, legger de igjen en pen liten stabel av kuber i sin egen farge. Disse kubene blir igjen mat for andre amøber. Slik går altså livets sirkel i ursuppa.

Utfordrere:


4. «Warumono 2»

3-4 spillere | 30 minutter | Ikke-kreditert designer | Boardgamegeek

Dette er et spill fra 2005, utgitt på japanske Grapac. Du er et medlem av Yakuzaen, og skal flykte fra byen med den riktige kofferten – altså den som inneholder pengene. I utgangspunktet et simpelt konsept: Du kaster terningene og flytter. Flytter du forbi en annen spiller, kan du bytte koffert med denne. Eller du kan bløffe og bare late som om du byttet koffert. Før du kan flykte fra byen, må du innom billettkontoret for å skaffe deg flybillett, og deretter må du avsted til en av de to flyplassene.

Dette er altså et veldig enkelt spill med både bløffing og dobbelt-bløffing, men spillet er ikke så dumt som man skulle tro. Og kompleksiteten økes litt i noen av de medfølgende scenarioene, hvor det for eksempel er gjemt bomber i noen av koffertene.

Utfordrere:


3. «FITS»

1-4 spillere | 45 minutter | av Reiner Knizia | Boardgamegeek

Dette er rett og slett Tetris som brettspill, men det er løst så smart og enkelt som bare Reiner Knizia kan.

I spillet følger det med 4 ulike brett med ulike varianter, der man ikke bare skal fullføre linjer, men for eksempel også sørge for at enkelte felter IKKE dekkes over. Enkel, lettfattelig moro for alle.

Utfordrere:


2. «Nefertiti»

3-4 spillere | 45 minutter | av Bariot, Cauët & Montiage | Boardgamegeek

Et fransk worker placement/auksjonsspill fra 2008. Du samler på artefakter i oldtidens Egypt, og disse må skaffes fra ulike markeder på brettet. På din tur setter du en av dine arbeidere på et felt i et av markedene, og når et marked er fullt, fordeles artefaktene som finnes der. De ulike markedene har ulike regler for hvordan fordelingen foregår, og det er denne variasjonen som gjør plasseringen av arbeidere interessant.

Det er vanskelig å komme på noe særlig mer å si om dette spillet, og det er kanskje derfor spillet ikke er så kjent: Det er en smule anonymt i både tematikk og mekanismer. Men «Nefertiti» er altså et steinsolid spill som trygt kan anbefales.

Utfordrere:


1. «Homesteaders»

2-4 spillere | 90 minutter | av Alex Rockwell | Boardgamegeek

Dette er en såkalt engine-builder med et western-tema, utgitt i 2009 av TMG Games. Her bygger man ut sin egen westernby, og man må forholde seg til det klassiske dilemmaet mellom bygninger som gir ressurser og bygninger som gir seierspoeng.

Spillet har et smart auksjonsystem, et smart, smart trading-system, og er rett og slett et av mine favorittspill gjennom tidene. Men jeg lært å akseptere at spillet ikke er for alle: «Homesteaders» er en rimelig analytisk affære med lite direkte interaksjon mellom spillerne. Den som ikke liker slik multiplayer solitaire, vil antakelig ikke få mye ut av dette.

For min egen del, sjekker jeg håpefullt Boardgamegeek minst halvårlig for å se om Alex Rockwell kanskje har et nytt spill på trappene. Men etter åtte år har det altså enda ikke skjedd. Og jeg kan godt forstå hans prestasjonsangst etter denne debuten.

Utfordrere:

Én kommentar til “Topp 5 beste brettspill du ikke har hørt om!”

  1. Jeg ser i alle fall at du har ulik smak som deg… jeg har prøvd «ursuppa» da, og det var ok 🙂

    Jeg liker Battle Line (Ser du nevner Schotten totten) da. Så du skulle nok løftet fram Battle Line istedet for et av de andre kompis.

    Jeg mener topp 100 lista på BGG er en stor vits, som man ikke klarer å le av en gang…

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *