Topp 5 filmer fra 20-tallet (som du kan se gratis på YouTube)

Skrevet av: Thomas

I fjor gjorde jeg en oppdagelse som gjorde at jeg nådde et nytt nivå innen filmnerding: Takket være offentlighetsloven ligger mange av de aller viktigste filmene i filmhistorien tilgjengelig – helt gratis – på YouTube. Hallelujah!

Jeg bestemte meg derfor for å utdanne meg selv, og se filmene som formet filmmediet til det vi kjenner det som i dag.

Men det er veldig vanskelig å sette pris på filmer fra 1920-tallet med moderne øyne. Skuespillet er over-the-top selv i sine beste stunder. Historiefortellingen kan være både uorganisk og klønete. Og rent teknisk befinner vi oss praktisk talt i steinalderen.

Men filmer fra denne perioden har sin helt egen nerve. 1920-tallet var tiden da film fortsatt var ungt, og mangelen på lyd og data gjorde at man måtte være ekstra kreative og oppfinnsomme. Man kan praktisk talt kan føle fremskrittene fra film til film.

Mange regner f.eks. 1927 som det beste filmåret noensinne.

Men her er den altså: Listen over de beste filmene fra 1920-tallet som du kan se GRATIS på YouTube – i topp kvalitet.


5. Man With a Movie Camera (1929)

Ca. 68 min. 

Få bidro så mye til utviklingen av film slik vi kjenner det i dag som de sovjetiske filmskaperne. Og Dziga Vertov var kanskje den mest kontroversielle av dem.

«Man With a Movie Camera» er en dokumentarisk film om en dag i en storby. Vi følger innbyggerne fra de våkner, drar på jobb, og etter at arbeidsdagen er over. Alt observert gjennom linsen til filmens hovedperson – en ansikts- og navnløs kameraoperatør.

Det er kanskje ikke åpenbart hva som er kontroversielt med dette, men «Man With a Movie Camera» hadde en klar agenda. Det er en film om å lage film. Om å observere, og å bli observert. Og om hvilken rolle filmmediet skal spille.

Vertov hadde nemlig sett seg lei på at film lente seg for mye på gamle teatertradisjoner, og mente at bevegelige bilder kan være et språk i seg selv. Han valgte derfor å lage filmen uten tekstplakater som forklarte seeren hva som foregikk, og uten skuespillere. I 1929 var dette så uvanlig at «Man With a Movie Camera» måtte ha en egen disclaimer i starten.

Klipperytmen ble også sett på som banebrytende, da hvert bilde gjennomsnittlig varte i kun 2-3 sekunder. Normalen var 11 sekunder. Klippingen sammen med et av de moderne musikksporene som finnes til filmen gir følelsen av at filmen kunne vært sluppet forrige uke.


4. Sunrise (1927)

Ca. 1 t. 34 min.

F.W. Murnau rager som en koloss over tidlig filmhistorie. Han oppfant vampyrfilmen med «Nosferatu». Han var den første som laget en spillefilm uten tekstplakater med «The Last Laugh». Og han er den eneste som kan sies å ha lyktes med å oversette «Faust» til film.

Men mesterverket hans er «Sunrise» – tidenes første vinner av en Beste Film-Oscar.

«Sunrise» er en fabel om en manns indre kamp mellom godt og ondt. Kampen er legemliggjort gjennom to kvinner – den snille, uskyldige kona hans, og den spennende, syndige fristerinnen fra storbyen.

For til tross for at «Sunrise» har en nesten pinlig grunnleggende historie, fengslet den i sin tid publikum med banebrytende bilder og kameraføring. Den fløt og svevde.

Husk at dette var en tid hvor kameraene var som utemmede dinosaurer, så når kameraet sømløst beveger seg gjennom luften, over vannet eller gjennom et ulendt myrterreng er det ubegripelig mye arbeid som ligger bak. Sømmen i håndverket er derimot helt usynlig i F.W. Murnau mesterverk.

«Sunrise» er en liten film som føles som en gigantisk. Som en drøm.


3. The Phantom Carriage (1921)

Ca. 1 t. 40 min.

Mange er ikke klar over at tidlig skandinavisk film var med på å sette standarden for historiefortelling og bruk av lys i film. Det kanskje fremste eksemplet er Victor Sjöströms «The Phantom Carriage».

Når den forfyllede egoisten David dør på slaget tolv på nyttårsaften, blir han valgt som ny fører for Dødens vogn. Men den tidligere vognføreren bestemmer seg for å vise David hvordan han har kastet bort livet sitt.

«The Phantom Carriage» er en skikkelig godbit, og trolig narrativt sett den beste filmen jeg har sett fra 20-tallet. Handlingen er moden, sterk og presist fortalt. Regissør Victor Sjöström spiller selv hovedrollen som David, og gjør det på en veldig overbevisende måte.

Visuelt er filmen også et fascinerende stykke arbeid. Ila. filmen nærmest bruker Sjöström opp teknikken dobbelteksponering for å skape spøkelsesaktige effekter gjennom filmen, som et slags forhistorisk rop etter SFX. Størsteparten av handlingen finner dessuten sted om natten, som gjør «The Phantom Carriage» til en slags tidlig noir-film.

Listen over regissører som har latt seg inspirer av «The Phantom Carriage» består av Kubrick, Bergman og Murnau, bare for å nevne noen få.


2. Metropolis (1927)

Ca. 2 t. 30 min.

Et av ordene som definerer 20-tallet mest, er «ambisjon». Og få filmskapere gjennom tidene kan sies å være like ambisiøs og forut for sin tid som tyske Fritz Lang.

I den utopiske fremtidsbyen Metropolis, lever de rike og velstående bekymringsfrie liv – blant dem den unge mannen Fred. Men når Fred forelsker seg i den messias-lignende kvinnen Maria, blir han introdusert for en verden han ikke visste fantes. Under bakken jobber nemlig arbeiderklassen som slaver for å holde maskineriet som styrer Metropolis i gang. Fred bestemmer seg nå for å forlate velstanden sin og hjelpe arbeiderne.

«Metropolis» er dyp science-fiction. Det er en film om klasser. Om den tekniske revolusjonen. Om hva menneskeheten er redusert til, og hvor vi på vei.

«Metropolis» er monumental. Fra de vellagde modellene til det overdådige set-designet. Fra hovedkarakterenes mål, til den latterlige mengden statister. Fra visjonen til utførelsen.

«Metropolis» er altoppslukende. Ved hjelp av ekstremt begrensede teknologiske hjelpemidler har regissør Lang skapt et troverdig, levende univers som fyller fantasien.

Fritz Lang er kanskje kjent som en av de mest krevende regissørene som har levd, og det skinner tydelig gjennom i denne filmen. Den er nesten fryktinngytende stor. Den krever respekt og anerkjennelse, og den fortjener det jammen også.

Dessverre har ikke filmen overlevd i sin helhet, da enkelte scener er tapt til tiden. Men man får helt fint en fullverdig opplevelse av å se versjonene som ligger tilgjengelig på nettet.


1. Sherlock jr. (1924)

Ca. 45 min.

Det er mange grunner til at jeg elsker «Sherlock jr.», men den viktigste er at dette er en helt unik film. Ikke basert på hva den betydde i sin samtid. Bare gjennom å være seg selv.

I «Sherlock jr.» følger vi en håpløst forelsket kinomaskinist, som ikke aner hvordan han skal overbevise sin utkårede til å velge ham. Men i en drøm blir han til sitt alter ego – den fantastiske detektiven Sherlock jr.

Dette er en herlig film, med action, fremdrift og humor på løpende bånd fra første sekund. Men det er lekenheten i «Sherlock jr.» som virkelig treffer meg. Og æren for den lekenheten må gå til fantastiske Buster Keaton.

Det er umulig å ikke la seg sjarmere av Buster Keaton. Når folk hører ordet «stumfilm» tenker mange automatisk på Charlie Chaplin. Men der Chaplins «tramp» var en eplekjekk type som tok for seg, var Keatons skikkelser underdanige og sjenerte med mye yrkesstolthet. Mye lettere å kjenne seg igjen i, m.a.o.

Buster Keaton var besatt av filmmediet, og av kameraet. Han elsket at han ved hjelp av et kamera kunne gjøre hva som helst, og være hvem han ville. Dette kommer til uttrykk gjennom filmens kanskje mest kjente scene, hvor Keatons kinomaskinist trer inn i kinolerretet og blir en del av filmen han projiserer og lever ut en filmelskers ultimate fantasi: Å faktisk få bli en del av en annen verden.


Andre filmer som er verdt å se:

Dr. Mabuse: The Gambler (1922)

En vanvittig firetimersrugg om mesterskurken Dr. Mabuse.

Del 1:

Del 2:

The Cabinet of Dr. Caligari (1920)

Det ekspresjonistiske mesterverket om den gale doktoren Caligari og hans grufulle lakei Cesare.

The Passion of Joan of Arc (1928)

En av de viktigste skandinaviske filmene gjennom tidene.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *