Topp 5 romaner som dessuten er krim

Ingebjørg Berg Holm er ukens gjestespaltist for Topp Fem! Hun er kriminalforfatter, blogger på etdannetrop.no, og er vertskap for «Drypp – en podkast om blod». 

«Jeg leser ikke krim, jeg». Jeg hører av og til folk si det, som regel med dårlig skjult stolthet. Det de mener å si, er nok at de ikke liker å leser 500-siders epos om demonterte, fantasifullt danderte kvinnelik og alkoholiserte etterforskere som kjører sitt eget løp, på tross av hva den inkompetente byråkratsjefen sier.

Men krimromanen er ikke en fast størrelse. En gang var krim ensbetydende med eksentriske detektiver, store gods og snedige lukket rom-mysterier. Nå er det seriemorderne som ruler. Så hva er egentlig en krim?

Den definisjonen jeg finner mest nyttig, går slik: En kriminalroman er en roman hvor en forbrytelse og oppklaringen av denne spiller en vesentlig rolle. Denne definisjonen rommer alle undersjangere, fra psykologiske thrillere og hardkokt sosialrealisme, til detektivgåter og å-så-gøy-krim.  Den favner også en drøss med bøker som ikke alle tenker på som krim. (Det kommer an på hvor mange sjangerfordommer du har.)

Ettersom jeg klarer å ha to tanker i hodet på en gang, har jeg laget en samling over både-og-bøker. Det er både god kriminallitteratur og god litteratur langt bortenfor sjangerkonvensjoner.


5. Første Mosebok 4

Historien er velkjent: Kain er sjalu på Abel. Kain dreper Abel. Kain blir straffet av Herren.

Eller, oppsummert som en kriminalroman:

En mann dreper sin bror. Morderen forsøker å skjule forbrytelsen. Etterforskeren (Gud) avhører ham («Kain, hvor er din bror?»). På tross av morderens forsøk på å vri seg unna  («Er jeg min brors vokter?») avslører etterforskeren morderen, og han får sin straff.

Man kan innvende at de fleste sjangerkjennere regner det som juks hvis detektiven har overnaturlige evner. Og på tross av at Vårherre innleder med et klassisk avhør, er han åstedsgranskning i overkant omnipotent. («Din brors blod roper på meg fra jorden.») Derfor får ikke dette klassiske verket mer enn en 5. plass.

Alle poengene i dette avsnittet har jeg forresten rappa fra Nils Nordberg og hans glimrende bok «Døden i kiosken».


4. Svøm med dem som drukner

Denne boka av Lars Mytting ble en av bokårets store snakkiser i  2014, og den vant også bokhandlerprisen for det året. Den har ofte blitt omtalt som «eventyrlig», men sjelden som krim. Allikevel ble den nominert da Rivertonklubbens egne medlemmer i fjor skulle kåre Norges beste krimroman.

«Svøm med dem som drukner» handler om foreldre som døde på mystisk vis, og oppklaringen av en forbrytelse spiller en vesentlig rolle i fortellingen. Forbrytelsens art er ikke helt krimtypisk, og det er kanskje det som har lurt anmelderne til å tro at dette er en vanlig roman. Lars Mytting, som ellers er kjent for boka «Hel ved» , har nemlig skrevet en bok om tyveriet av …

*LITE SPOILERVARSEL*

…. et skogholt trær.


3. Fugletribunalet

Dette temaet har jeg utbredt meg om offentlig før, så jeg tar bare en rask recap her.

Fugletribunalet kom ut i 2013 og vant overraskende nok P2-lytternes romanpris. Overraskende, fordi denne litteraturprisen eksplisitt ekskluderer «sjangerlitteratur». Men boka er god, og alle i P2 tror åpenbart at en av krimens sjangerkonvensjoner er at den skal være dårlig litteratur, så de skjønte ikke at Fugletribunalet er en psykologisk thriller.

Romanen ble ikke avslørt som krim før i fjor, da den kom ut i England. Det engelske forlaget markedsførte den som thriller, og den ble nominert til krimprisen The Petrona Award.


2. Hendelser ved vann

Svenske Kerstin Ekmann startet som kriminalforfatter, det står krim også på omslaget av denne romanen fra 1993, og den vant Svenska Deckarakademiens pris. I tillegg vant den Augustprisen og selveste Nordisk Råds Litteraturpris, som slett ikke er sjangerpriser.

Romanen er mange ting, deriblant en kriminalroman om et grusomt dobbeltdrap. Den norske Bokklubben skrev følgende da boka ble utgitt som en del av «Århundrets bibliotek»:

«… en samfunnskritisk roman som tematiserer vold og død, og som kan leses på mange forskjellige måter og plan: Den kan leses som en spennende kriminalroman, en psykologisk roman om menneskets nattsider, et familiedrama om flere generasjoner, men også som en dannelsesroman eller en kjærlighetsroman.»

«Hendelser ved vann» er boka alle vi snobbete krimelskere drar fram som eksempel, når vil ta avstand fra seriemorderkjøret og vise at krim også kan være stor litteratur.


1. Et skilt ved korsveien

Ian Pears er en britisk krimforfatter, men den mursteinstjukke boka «Instance at the fingerpost» kom ut på norsk uten krimstempelet på omslaget. (Dog med ordene «lyst-svik-hemmeligheter-mord» lysende sammen hodeskallen på den svarte forsida.)

Romanen foregår på slutten av 1600-tallet, og fortelles fra flere synsvinkler. Den handler om vitenskap og blodoverføring, religion, galskap og overtro. Dessuten om et mord, som i løpet av romanen får sin oppklaring i en veldig fiffig løsning.

På noen biblioteker har de satt den i krimavdelinga, andre sorterer den under generell skjønnlitteratur. Det er verdt å leite etter den, uansett om du er en sånn som «ikke leser krim» eller en som elsker sjangeren.


Shortlista:

  • Ødipus-myten
  • Rosens navn
  • Black Dahlia

Les mer av Ingebjørg Berg Holm på etdannetrop.no, og sjekk ut podkasten «Drypp – en podkast om blod». 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *