Topp 5 beste spill på Xbox 360 & PlayStation 3

Skrevet av: Mikael

Samme hvilke spill som hadde stått på denne lista, er det antagelig noen som ville følt seg nærmest personlig fornærmet.

Det er det en grunn til. Spill blir avfeid av noen som tidsfordriv. Eller, når det kommer til å formidle historier, som kun en blek kopi av filmmediet. Men spill er heller ikke fortellinger, så mye som de er opplevelser. Og når du sitter med et spill som er virkelig godt, som treffer deg personlig, der du er med på noe som du vet at ingen andre har opplevd på akkurat samme måte … da kan de treffe deg med en styrke som får det meste annet av medier og underholdning til å blekne.

Derfor er dette nødvendigvis en personlig og subjektiv liste. Det gjelder selvsagt alle listene våre, men her føler jeg for å påpeke det helt eksplisitt. Det er kanskje kontroversielt at spesielt ett spill glimrer med sitt fravær.

Uansett, her er det garantert mange ulike preferanser og mulige lister ute og går – og vi vil veldig gjerne at du deler dine egne favoritter! Engasjer deg gjerne i kommentarfeltet på Facebook.

NB: det er vanskelig å gjøre dette helt fritt for spoilers, men jeg prøver så godt jeg kan. 


5. Assassin’s Creed: Brotherhood

Plattform: X360/PS3 ⎜ Utvikler: Ubisoft Montreal ⎜ År: 2010

«Assassin’s Creed»-serien, kort oppsummert: Vi møter en småkjip dude i moderne tid som har forfedre i et hemmelig brorskap av snikmordere, som har kjempet den godes sak i årtusener. Flaks at det finnes en maskin som lar deg gjenoppleve disse forfedrenes liv! Jo, og så er det noe mytologi og konspirasjoner og guder og dritt.

Men glem alt det der. Poenget er at spillserien kan hoppe rundt i verdenshistorien, med historiske omgivelser gjenskapt i møysommelig detalj. «Brotherhood», det tredje spillet i serien, utspiller seg under den italienske renessansen, nærmere bestemt i Roma i 1499. Du spiller som den karismatiske, unge snikmorderen Ezio Auditore da Firenze, og byen slik den så ut på denne tiden – eller i alle fall spillskapernes beste forsøk på å gjenskape den – ligger for dine føtter, og venter på å utforskes.

Legg til et underholdende gameplay, som utmerker seg spesielt i slåssingen – med nærkamp som handler om timing og komboer, og attpåtil med vanvittig tøffe animasjoner – og så har du lagt det rimelig greit til rette for noen kule spillopplevelser.

I det store og hele lever ikke «Assassin’s Creed»-spillene opp til sitt potensiale – mener nå jeg. Men de nådde en tidlig formtopp med «Assassin’s Creed II» og oppfølgeren «Brotherhood». Historien er forholdsvis engasjerende, med innslag av plattformspill og gåteløsning. Men mest av alt ligger gleden i selve gameplayet og i utforskingen av de historiske miljøene.

Jeg spilte dette samtidig med at jeg tok emner i kunsthistorie (jada – snikskryt!), og leste meg opp på renessansen, og det ble en slags positiv spiral av inspirasjon og spill-moro som til sammen ble en veldig positiv opplevelse.


4. Heavy Rain

Plattform: PS3 ⎜ Utvikler: Quantic Dream ⎜ År: 2010

«Heavy Rain» er en bekmørk, film noir-inspirert thriller. Det handler om den mystiske «origami-morderen», som kidnapper unge gutter og drukner dem i regnvann – men som gir fedrene en sjanse til å redde dem ved å etterlate ledetråder i origamifigurer.

Du veksler mellom å spille som fire ulike folk som har noe med mysteriet å gjøre, inkludert faren til det siste offeret. Men – og dette er et veldig sentralt poeng – hvordan historien utspiller seg, avhenger av dine valg og handlinger underveis. Spiller du dårlig? Ja, da dør vel guttungen, da. Smak på den.

Dette kan nemlig gå skikkelig til helvete. Da snakker vi ikke bare om at du «taper». Nei, vi snakker sadisme og seksuelt misbruk. Karakterer som kan ta sitt eget liv på grunn av en misforståelse. Folk som dør, og det er din feil. For når noe sånt skjer, så vet du at det kunne vært unngått, om du bare hadde spilt litt bedre, eller tatt et annet valg, eller ikke begynt på dette fordømte drittspillet til å begynne med.

Spill skulle liksom være artig, men her får du slag på slag i trynet. Hvordan kan det da samtidig være et av de beste spillene jeg har spilt? Det er omtrent av samme grunn. For når du har et slikt engasjerende mysterium, og vet at det er opp til deg å komme til bunns i det, da blir det vanvittig spennende. Et spill som kan gi deg ekte skyldfølelse, det er sterkt. Det får du ikke i en film.


3. The Last of Us

Plattform: PS3 ⎜ Utvikler: Naughty Dog ⎜ År: 2013

Dette er et post-apokalyptisk action-eventyr, laget av folka bak «Uncharted» … en serie jeg aldri har klart å like.

«Uncharted» er vanvittig bra laget, og har mye kult ved seg – men burde aldri vært laget som skytespill. Det burde handlet først og fremst om gåteløsning og parkour og klatring og utforsking og eventyrlyst. I stedet spiller du som en massemorder, og for meg blir det verken troverdig eller spesielt engasjerende.

Nettopp her treffer de derimot så sykt blink med «The Last of Us». Premisset er ganske velkjent: En soppinfeksjon har nesten utryddet menneskeheten, og skapt en form for monstere eller zombier. Men det er lenge siden. Naturen har tatt tilbake verden, det er overgrodd, ville dyr har tatt tilbake gatene, så å si … det er noe vakkert i det at menneskenes dominans er over.

Du spiller primært som Joel, en voksen mann som mistet dattera si da det hele begynte. Nå har han tatt rollen som en slags forsvarer og farsfigur for en annen ung jente, Ellie. Denne verdenen er fantastisk flott, og grafikken presset PS3-maskina til det ytterste. Gameplayet er utfordrende og gøy. Her har du en fiende det er naturlig å gå løs på. Men aller mest ligger magien i fortellingen, og mer spesifikt i samspillet og foroldet mellom Joel og Ellie.

«The Last of Us» har noe av den beste dialogen og stemmeskuespillet i noe spill jeg har spilt, og den mest interessante karakterutviklingen – for ikke å si den beste slutten, som bare er så vanvittig sterk og hjerteskjærende og menneskelig. Og … ja, jeg skal ikke spoile for mye. Stikkord: Mindfuck. Den slutten gir en fantastisk konklusjon på en fantastisk spillopplevelse.


2. Red Dead Redemption

Plattform: X360/PS3 ⎜ Utvikler: Rockstar San Diego ⎜ År: 2010

«Red Dead Redemption» er et Western-epos som utspiller seg i 1911, idet vesten er i ferd med å temmes. Du spiller som John Marston, som har lagt sitt lovløse liv bak seg for å stifte familie – men som blir tvunget til å oppsøke den gamle banden sin og overlevere dem til myndighetene.

Dette bringer deg tilbake ut grenselandene, ut i en verden som fortsatt er stor og vill og fri. Spillet handler mest av alt om nettopp den friheten. Samtidig er det en veldig god og velskrevet historie – også denne med en svært minneverdig avslutning, omtrent der oppe sammen med «The Last of Us».

Mens der historien går på skinner, kan du ellers utfolde deg i en åpen verden – som er full av overraskelser, som er utrolig vakker, og skaper en illusjon om at den aldri slutter – den føles sømløs. Det er en verden jeg digger å tilbringe tid i, og det alene er nok til å gjøre «Red Dead Redemption» til et av mine favorittspill.


1. Mass Effect 2

Plattform: X360/PS3 ⎜ Utvikler: BioWare ⎜ År: 2010

Spill foregår ikke bare inne i en maskin. Du får utfordringer som ikke løser seg selv, men som du aktivt deltar i – det er selve samhandlingen som er spillet. Derfor kan det også bety noe, noe varig, noe du lærer av. Det er sånn jeg opplevde det med «Mass Effect».

«Mass Effect» er rollespill, tredjepersons skytespill, action-eventyr og velskreven science fiction, alt i én pakke. «Mass Effect II» er andre del av en trilogi, der du allerede er godt i gang med en episk og minneverdig reise, som selvsagt handler om å redde selve sivilisasjonen fra den sikre undergang. Du står oppe i en floke av kosmisk skala – en hel galakse som går til helvete.

Vi er et stykke fram i tid, her, når menneskeheten for lengst har kommet i kontakt med andre, avanserte sivilisasjoner, og kan reise kjapt og effektivt rundt i vårt kosmiske nabolag. I første spill blir du introdusert for en type vesener kalt Reapers, som med svært store mellomrom dukker opp for å utføre nærmest en rituell utslettelse av slikt intelligent liv – en slags restart. Hvem vet, kanskje det er bra for universet – men det er ikke noe fett for de som faktisk bor der. Det er så klart opp til deg å redde dagen.

Du tar rollen som kommandør Shepard – men hvem Shepard er, det er opp til deg. Er det en mann eller dame? Hvordan ser han/hun ut? Er Shepard en pragmatisk kyniker, eller varm og godlynt? Hvordan du spiller figuren, hvor godt du spiller og hvilke handlinger du gjør, får konsekvenser for hvordan historien utspiller seg.  Akkurat som med «Heavy Rain» er dette et spill som faktisk kan gi deg ekte skyldfølelse.

I løpet av spillene vil du ta valg som får konsekvenser langt frem i tid, du vil møte fargerike, fantastiske figurer som du kan knytte bånd med og ta med i mannskapet ditt, du vil måtte ta beslutninger som du umiddelbart angrer på. Det er ekstremt oppslukende – jeg elsket det, denne serien, og spesielt dette andre kapittelet, er kanskje det mest hekta og forelska jeg har vært i et spill noensinne.


Hon mens:

Det spillet jeg nevnte innledningsvis som er utelatt fra lista – du skjønner nå hvilket jeg mener? «Skyrim», selvsagt. «Passe sjukt» å ikke ha det med, var Mats’ første reaksjon. Jeg vet … Det hadde sikkert kommet med om jeg var i et annet humør. Det får toppe lista over boblere.

Foruten det må jeg nevne:

  • Halo: Reach
  • Batman: Arkham City
  • Skate 2
  • Forza Motorsport 4
  • Ni No Kuni

Er det noe du savner å se på lista, eller har noen meninger du brenner inne med, la oss høre det i kommentarfeltet! Og, selvsagt: Sjekk ut podcasten!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *