Den beste superheltfilmen «ingen» har hørt om

Skrevet av: Thomas

Det var flere overraskelser i Topp Fems høyst offisielle kåring av «Tidenes beste superheltfilm». Den kanskje største var at den bemerkelsesverdig lite bejublede «Unbreakable» (2000) sneik seg med på en høyst respektabel fjerdeplass.

Ikke verst for en film de færreste har et forhold til! Er vi hipstere? Håper ikke det.

Men i likhet med en av årets virkelige godbiter så langt, «Logan», har hit-and-miss-regissør M. Night Shyamalan valgt en annen inngang til superheltsjangeren enn trikoter, magiske våpen og superskurker med verdensherredømme som mål.

Vi kastes rett inn i filmen, hvor anonyme David Dunn (Bruce Willis) er den eneste overlevende etter et katastrofalt togkræsj. Han tenker ikke mer over det, før han oppsøkes av den tragiske tegneseriesamleren «Mr. Glass» (Samuel L. Jackson), som har en teori om grunnen til at Dunn ikke ble metallpai: Han er en superhelt, uten å vite det selv.

Skjermdump fra «Unbreakable»

Som de fleste origin-historier blir vi med Dunn på reisen fra vanlig kis til superkis. Men det som gjør «Unbreakable» så spesiell er den nesten monotont hverdagslige tonen i universet. Mange av scenene er løst uten klipp og uten musikk. Gjennom stillferdigheten skrikehvisker M. Night Sha-la-la-la deg i øret: «David Dunn er den vanligste fyren som finnes.»

Men det er nettopp i etableringen av hverdagen denne filmen klarer noe helt spesielt. Ved å tydelig etablere Dunns hverdagsutfordringer, som det mislykkede ekteskapet hans med Audrey (Robin Wright) og den klønete bondingen hans med sønnen Joseph (Spencer Clark), blir kontrasten til Mr. Glass’ utrolige teorier enda mer utrolige.

Sjelden har jeg opplevd å være så i sync med en karakters utvikling gjennom en film. Når Mr. Glass begynner å fable om at Dunn har superkrefter, fnyser man av ham. For noe vås! Vanlige folk går ikke rundt og er superhelter! Men så demrer det sakte men sikkert, og snart er man en del av en oppdagelse som forandrer Dunns liv for alltid.

Filmen er, i likhet med andre filmer fra M. Night Shangala-bangala, langt fra perfekt, men skiller seg ut med tydelig positivt fortegn. Så hvis du elsker en god skrøne, men ikke orker ultraraske klipp, off-piste kameraføring, blåserrekker på flein, ekle monstre og «pow, schmokk, deng», er kanskje «Unbreakable» superheltfilmen for deg!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *