Topp 5 filmer du (sikkert) ikke så på kino i 2017

Lars Longva er ukens gjestespaltist hos Topp Fem. Lars sørger til daglig for at bra film distribueres til din lokale kino, men har naturligvis også mange andre jern i ilden. Er glad i turer i skog og mark.

Som Mikael nevner i podkasten (årets beste filmer 2017, red.anm.) så har «mellomfilmen» nesten forsvunnet fra kinoene. Det vil si filmen som ligger i mellom det smale østeuropeiske, sosialrealistiske dramaet og «Jurassic World».

For samtidig som blockbusterne har fått utrolig mye mer plass de siste årene (disse selger flest billetter og mest popcorn), så tar kinoene inn flere filmer enn noen sinne. Dette er gjerne bitte små filmer som de får støtte for å ta inn, som de putter nederst innerst i en liten sal i kjelleren på Klingenberg hvor den får dø en stille død i en uke eller to før den blir tatt av.

Men der finnes det filmer som fortjener mer oppmerksomhet. Som får samme kjellerbehandlingen, men som hadde kunnet nådd et mye større publikum hadde den bare fått muligheten til å nå frem i mylderet av fordummende testosteronbomber i trikot og graderinger av husmorsporno i grått.

Før jeg angriper den store oppgaven med å redusere antall «filmer du burde ha sett på kino i 2017, men som du mest sannsynlig ikke fikk med deg at gikk engang» til fem, så skal jeg i tro Topp Fem-ånd gi noen hon-mens. Det blir da filmer som ikke engang fikk kinodistribusjon, men som i stedet gikk rett på streaming, eller kanskje ikke det engang:

  • «AVA» – En fantastisk coming of age-historie som premierte i kritikeruken i Cannes
  • «A CIAMBRA» – En briljant oppfølger til MEDITERRANEA hvor vi følger Pio, den 14 år gamle påtroppende kongen av romfolket i Ciambra utenfor Napoli
  • «GHOST STORY» – En nydelig vakker film fra Sundance med Casey Affleck og Rooney Mara

Over til hovedretten …


5. «En fantastisk kvinne», regi: Sebastián Lelio

Det er som nevnt mange grunner til at noen filmer blir stemoderlig behandlet på kino, og alle grunnene oppsummeres lett i Wu Tang Clans «C.R.E.A.M». Men det er fortsatt utilgivelig at nyskapende og briljante filmskapere blir nedprioritert for å gi enda mer sceneplass til Marcus og Martinus. Eller Kevin Hart og Dwayne Johnson.

En av disse filmskaperne er Sebastián Lelio. Et fantastisk regitalent som brøt for alvor igjennom med «Gloria» i 2013. Den filmen var en stor hit på Film Fra Sør i Oslo, og hans neste film «EN FANTASTISK KVINNE» ble dermed åpningsfilm på samme festival i 2017. Den utrolig gripende historien om en transperson som mister sin kjæreste i en ulykke og alt hun må gå igjennom som følge av dette er blitt hyllet verden over siden sin premiere på Berlinalen for et år siden. Den er, sammen med Fatih Akins «Ut av intet» (norsk kinopremiere 23. februar) den absolutte favoritten til å vinne Oscar for beste utenlandske film.

Filmen er produsert av blant andre Chiles store filmskaper Pablo Larraín (vi kommer tilbake til ham) og – sjokkerende nok ikke fjorårets Palme d’Or-vinner – Maren Ade. Dette er stor filmkunst, men allikevel er det bare 1807 nordmenn som har sett filmen på kino siden premieren i desember. Og den er ute av de fleste kinoer allerede.


4. «Jupiters måne», regi: Kornél Mundruczó

I sin søken etter popcorn-dollars har kinoene kuratert programmene sine for å underholde mer enn noe annet. De vet at ved sjangerfilm kommer en viss forventning til hva en skal se på kino, og disse forventningene gjør at en ikke trenger å tenke like mye. Tenk «Maze Runner», «IT», «Kong: Scull Island» osv. Så det argumenteres i mot alle «kvalitetsfilmene» fordi det så ofte er dramafilmer som man ikke helt vet hva man skal forvente seg av. Kanskje man gråter, kanskje man ler … og i verste fall, kanskje man må tenke seg om!

Så hva da om jeg sa at det kommer en film på kino, som er av så høy kvalitet at den ble tatt ut i hovedprogrammet i Cannes 2017, men som i stedet for å være et sosialrealistisk fransk drama, er en høyaktuell sci-fi med spektakulere actionscener og årets beste biljakt? Det er «Children of Men» med en twist av flyktningkrisen.

Vel, den filmen finnes. Den kom og den gikk på kino. Den heter «JUPITERS MÅNE» og usle 831 mennesker så den på kino. Og selv om den kommer på streaming, så var dette virkelig en STOR kinoopplevelse som fortjente å bli sett på et lerret.


3. «Neruda», regi: Pablo Larraín

Tilbake til Chile. Jeg vil tørre å påstå at ved siden av Denis Villeneuve er Pablo Larraín den mest spennende kontemporære filmskaperen vi har.

Etter gjennombruddet sitt med «Post Mortem» i 2010, har han levert film etter film, den ene vakrere og mer narrativt spennende enn den forrige. Med «NO» tok han oss med til 1988 og sammen med Gael García Bernal («Y Tu Mamá También», «Amores Perros», «Motorsykkeldagbøkene») portretterte han Pinochets fall i VHS-format. I fjorårets «El Club» angrep han samme tematikk som «Spotlight», men på en flere titall ganger mer nyansert og facinerende måte. Og i fjor tok han for seg Jackie Kennedys opplevelse av drapet på hennes mann i «Jackie» med Natalie Portman. En utvilsomt suggererende filmopplevelse.

Men det er ikke «Jackie» som er den mest oversette filmen hans i år, det er nemlig «NERUDA». En utrolig briljant fremstilling av historien til den nobelprisvinnende chilenske poeten Pablo Neruda. Det er en spennende reise hvor en politiagent (spilt av nevnte Bernal) jakter på poeten for å ha være et uttalt medlem av kommunistpartiet. Man vet aldri hva som er ekte og hva som er Nerudas poetiske fremstilling av virkeligheten. Det er en fantastisk film og jeg kunne virkelig ønske det var flere som så den på kino.


2. «The Killing of a Sacred Deer», regi: Yorgos Lanthimos

Den neste filmen på listen ble faktisk sett av «hele» 8243 nordmenn. Men det er på langt nær nok. Faktorer som ofte taler i mot gode filmer kan være språk, ukjent filmskaper, ukjente regissører eller frykt for at filmen skal være for treg og kjedelig. Men «THE KILLING OF A SACRED DEER» oppfyller ingen av disse kravene.

Yorgos Lanthimos har levert facinerende filmer siden sitt absurde gjennombrudd «Dogtooth» i 2009. Han har både blitt en festivalfavoritt og en kultfigur. Og etter å ha beveget seg over til engelskspråklig film med store stjerneskuespillere er det ingen grunn til at filmene hans skal bli nedprioriterte. De finner alltid sted i universer med utrolige sosiale spilleregler, som i 2015s «The Lobster».

Men med «THE KILLING OF A SACRED DEER» har Lanthimos tatt steget inn blant de virkelig store. Colin Farrell og Nicole Kidman spiller hovedrollene i dette dramaet hvor en far blir presset til å velge å drepe et av sine familiemedlemmer, sin kone eller et av sine to barn. Og det finnes ingen grenser hva familiemedlemmene er villig til å gjøre for å overleve, for at mannen skal drepe en av de andre.

Nerven flyttes permanent på utsiden av huden fra starten av, mye takket være utpresser og evige psycho kid Barry Keoghan. Han spiller så forjævlig (bra) at da jeg så «Dunkirk» så ble jeg overlykkelig da (SPOILER) hans karakter ble drept. «THE KILLING OF A SACRED DEER» fortjener langt mer enn 8000 billetter solgt. Særlig i en tid hvor horroraktige filmer selger som aldri før.


1. «Good Time», regi: Ben & Josh Safdie

Filmen med de definitivt mest skuffende salgstallene solgte mindre enn «Baahubali 2 – The conclusion». Og for de som har sett den lange køene til Bollywood-filmer på Saga og Klingenberg, ikke la deg lure. De går ingen andre plasser i Norge, så de 300 menneskene du ser der er de eneste som ser filmen.

Filmen «GOOD TIME» derimot ble distribuert over hele landet. Den premierte i Cannes, og er en dødsspennende, syrete heist-film med Robert Pattinson i hovedrollen. Og si hva du vil om den tidligere Twilight-stjernen, men har virkelig tatt steget bort fra våryre, nekrofile Bieber-fans og tredd inn i de seriøse skuespillernes verden.

Case in point: Cronenberg-filmen «Cosmopolis» fra 2012. Men i motsetning til den ganske kule «Cosmopolis», så er «GOOD TIME» en av årets definitivt beste filmer! Den er mørk, intens, nevnte jeg syrete (den er dødssyrete!), drittspennende og fortsatt original på så mange måter! Det er «Drive» møter «Run Lola Run» hvis Lola spilte i musikkvideoen til «Smack My Bitch Up». Skarve tre og et halvt tusen mennesker greide å pelle seg på kino å se denne, og den ble tatt av så fort som overhodet mulig for å gi plass til «Snømannen», norsk filmhistories versjon av zika-viruset. Og der «GOOD TIME» har 91 % fresh på Rotten Tomatoes, har «Snømannen» 7 %…


Minifem: Filmer du bør få med deg i år

Til å avslutte med vil jeg presentere en ørliten minifem. Siden man står i fare for at 2018 blir et like begredelig år for kvalitetsfilm som 2017, skal jeg gjøre mitt for å hjelpe. Så i løpet av de kommende månendene, hvor alle snakker om «Three Billboards Outside Ebbin, Missouri» (dødsbra film forresten), «The Darkest Hour», «Ladybird», «The Post» og «The Shape of Water», husk at disse filmene også kommer på kino (og de er virkelig verdt å se):

  • «Call me By Your Name» (26. januar)
  • «The Florida Project» (9. februar)
  • «Lucky» (23. februar)
  • «You Were Never Really Here» (9. mars)
  • «120 Slag i Minuttet» (23. mars)

Tusen takk for at jeg fikk lov til å bidra med mine (topp) fem cent på denne bloggen! Jeg digger podkasten og anbefaler den til alle jeg møter. Og Mikael, du er ikke alene! Jeg er oftere enig med deg enn de to brøleapene du må krangle med.

Mvh,

Lars

NB: Dere kan se streame de fleste av filmene nevnt over. «Good Time» f.eks. ligger nå på Netflix. Gå inn på Filmgrail.com og søk opp filmene så står det hvilke streamingtjenester de er tilgjengelige på i Norge.

2 kommentarer til «Topp 5 filmer du (sikkert) ikke så på kino i 2017»

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.