Topp 5 skrik i rock

 Skrevet av: Mats

De som har fulgt med på podkasten vår, fikk kanskje med seg at jeg i episode 24, «Beste album i 2017», uttalte at jeg er svak for musikk som formidler energi og spilleglede. Og hva er vel bedre eksempler på dette enn et skikkelig djungelvrål, backet opp av barske gitarer og dundrende trommer – kort sagt fet rockemusikk.

Jeg er ingen stor metalfan, men heldigvis er ikke slike primalskrik forbeholdt verken screamo eller svartmetall, men finnes i det meste som må kunne kalles rock, i en eller annen form. Jeg har forsøkt å oppsummere de fem feiteste rockebrølene jeg vet om.

NB! Jeg tar sannsynligvis helt feil. Fortell oss gjerne nøyaktig hvilke rockeskrik du liker best, på Facebook, iTunes, epost, eller i kommentarfeltet under.


5. Slayer – Angel of Death, ordlyd: «WÆÆÆÆÆÆÆaaaaaaaaaaaa»

Milde himmel, for et hyl. Jeg er ingen Slayer-fan, men dette hylet er ikonisk, og så fullstendig overdrevet at det bikker over i det nærmest parodiske. Men likevel – for en energi! Dette hundefløytehylet fra vokalist Tom Araya skjærer gjennom marg og bein, og gjenskaper kanskje noen av de følelsene Dr Josef Mengeles pasienter må ha følt (teksten i låta handler om Mengele, FYI). Minuspoeng for høy LOL-faktor.


4. Rival Sons – Secret, ordlyd: «OAAAAAAAAAAAaaaaaaaaaaah. Åoh.»

Rival Sons er et kult band som av og til skriver kule låter og lager bra skiver, men det kanskje feteste med bandet, er stemmeprakten til vokalist Jay Buchanan. Plata «Great Western Valkyrie» fra 2014 hadde noen slike kule låter, og en av dem er låta «Secret». Buchanan jobber på høygir gjennom hele låta, og det hele toppes når gitarsoloen kulminerer i et aldeles praktfullt primalskrik, som skjelvende avsluttes med et nesten litt ømfintlig «oh». Dette er klassisk rockevokal på kanskje sitt aller beste i mine ører.

P.S. Sjekk også ut «Open my eyes» fra samme plate.


3. The Bronx – Six days a week, ordlyd: «I’M LOSING MY MIIIIIIIIIIIIIIIIIII, osv.»

 

Bandet jeg av en eller annen grunn er alene i vennegjengen om å like. Kanskje fordi gutta blir redd av vokalen til Matt Caughthran, kongen av vræl. I denne monsterlåta gir mannen det han har av baller og diesel, og drar omtrent midtveis i låta av et sinnaskrik som kunne påført lungekollaps og tarmslyng på selv den tøffeste av oss. Sjekk også ut «Knifeman» og «Inveigh» fra samme skive, den fantastiske «The Bronx III».


2. Mastodon – Crystal Skull, ordlyd: «IN MYYYYYYYYYYYYY (pust) SKUUUUUUULL»

Kanskje det barskeste på denne lista. Mastodon er et band som oser av tømmerhogger og whitesprit, og dette brølet (teknisk sett to brøl) signert gitarist Brent Hinds er hentet fra «Blood Mountain»-skiva, kanskje det feteste av det fete. Herrefred, for en råskap. Fun fact: dette skriket er kilde til en selskapslek, hvor jeg og noen venner satte på låta, og konkurrerte i å følge skriket lengst uten å trekke pusten. Alle tapte. 


1. QOTSA – Ode to Clarissa, ordlyd: «…ÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆ!»

Hjelp.

QOTSA mistet mye galskap da ex-bassist Nick Oliveri ble pælma på huet og rævva ut av bandet etter å ha banket opp dama si. Dette var på godt og vondt. Dette bonuskuttet fra Rated R-plata er et godt eksempel på hvor fryktinngytende og døds-balle-fet vokalen til Nick er, som ofte sto i skarp kontrast til Josh Hommes crooner-aktige ledevokal. Og i denne låta gir han virkelig jernet. Nick vræler så halsen blør, fra omtrent første sekund i låta. Resultatet er et stykke rockemusikk som slår pusten ut av deg, og etterlater deg gispende på bakken som en bunnfisk på land. Sjekk også ut «Quick and to the pointless» fra samme skive. Omtrent like kokko.

Nick Oliveri: verdens feteste rockeskrikekis.


Hon mens (aldri ei liste uten!):

  • Joe Cocker – With a little help from my friends (live in Berlin), ordlyd: «EEEEEEEEEE»
    Joe Cocker gjorde ting på denne låta som Ringo Starr aldri kunne gjøre ham etter. RIP.
  • Beastie Boys – Sabotage, ordlyd: «WHYYYYYYYYYYYYYYY?!»
    Verdens hviteste rapband, en av verdens feteste låter. Sjekk også ut Cancer Bats sin coverversjon. RIP MCA.
  • Audioslave – Cochise, ordlyd «YOU DON’T FEEL A THEEEEEEEEEEE, osv.»
    Si hva du vil om solokarrieren til Chris Cornell post-Audioslave, men han hadde en rockevokal verden sjelden har sett maken til. Gjorde seg best på de låtene som minnet mest om RATM, slik som denne ruggen av en bangerlåt. RIP Chris.

– Mats

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.