Topp 5 grunner til at vi ikke kommer til å savne vinteren

«Ha det bra, vinter!» roper vi, mens vi dytter denne slitsomme årstiden ut av døren, vel vitende om at han var gjesten som dukket opp idet vi var på vei i dusjen, og ikke gikk før vi hadde gjespet og sett på klokken et tosifret antall ganger.

Vinteren er en kald, fin tid, dere, som medfører seg mye flott: vintersport, peiskos, lungebetennelse og dobbeltsidig lårhalsbrudd. Her har du de fem viktigste grunnene til at vi ikke kommer til å savne vinteren.

Disse gutta vet hva jeg snakker om.


5. Minusgrader

Noen blir kanskje overrasket over å se noe så åpenbart plagsomt som minusgrader helt nede på femteplass, men minusgrader er kanskje det jeg har minst problemer med om vinteren. Minusgrader er ikke så gærent – dra på deg et par varme plagg og noe digg ull underst, og du er good to go! Men minusgrader fører ofte mye kjipt med seg. Nattefrost, is, snø, sykdom, skattesmell, rotfylling, krig, pest, Fanden og Hitlers oldemor. For ikke å snakke om den sure Oslo-vinden, som jo senket Blücher i sin tid.

Kjøp vinterdekk, folkens.


4. Kaos i trafikken

Vinteren kommer hvert år, og med den kommer like fordømt kaoset i trafikken. Hvert bidige år slås det stort opp i nyhetene at et plutselig snøfall har slynget Norges sørlige halvdel ut i et slags slapsete inferno, og på frokost-TV skoggerles det av Tesla-biler som spinner i motbakkene og folk som gråter åpenlyst på E6. Obligatorisk er også de eplekjekke stautingene nordpå, som flirer av oss søringa, mens de tappert måker og brøyter for harde livet for ikke å drukne i de absurde mengdene krystallisert fuktighet som nådeløst ramler i hodet på dem.

The struggle is real.


3. Snø

Og det leder oss over på neste landeplage: snø – både en velsignelse og en føkkings forbannelse. Jeg vet at mange setter pris på både nedoverski og bortoverski (ja takk, jeg vet at det er dødsfett å ramle rundt i Oslo-marka, du trenger ikke å dytte felleskia dine så grådig opp i trynet mitt på trikken av den grunn). Snø kan også være fint. Julen er f.eks ikke helt den samme når den ikke er dekket av et hvitt snøteppe, og lite er så vakkert som et lydløst snøfall på slutten av en lang og vanskelig dag. Men hjelpe meg, så forferdelig snø kan være også. Jeg har allerede nevnt både slaps og infrastrukturens totalkollaps, men i tillegg så skal alt være vått. HELE tiden. Man vasser rundt i tung snø fra november til april, og er konstant potte sur uten å helt skjønne hvorfor.

Kom deg opp på fjellet hvor du hører hjemme, snø, og slutt å plage oss som bare vil være i fred.

Fordi vi fortjener det. RIP George H.


2. Mørketid

Jeg har en teori om at vi mennesker egentlig burde gå i hi om vinteren, slik f.eks bjørnen har vett til å gjøre. I stedet har vi latt det moderne samfunnet utvikle seg dithen at vi også i vinterhalvåret er påkrevd å jobbe, slite, betale skatt, lage middag, stå opp, vaske klær, lufte hund, puste, og all mulig annen drit vi lurer oss selv til å gjøre hver dag. Om vinteren føles alt så mye tyngre. Og hvorfor det? Jo, fordi det er svart overalt hele – føkkings – tiden. 30 days of night, Josh Hartnett? Prøv seks måneder med livsgnistutsugende bekmørke! Jeg tar heller tretti døgn med vampyrer når som helst. Folk spør seg om hva som er grunnen til at angst og depresjon har blitt den nye folkesykdommen, når svaret strengt tatt er rett utenfor vinduet deres flere måneder i slengen. Spar meg!

Men skadefryd er jo den eneste sanne fryd, da.


1. Holkeføre

Holkeføre rimer på «Adolf Hitler», og det er ikke så rart. Det er nemlig Moder Jords største practical joke noensinne, som tvinger oss til å dra på oss brodder og annet skrot, for så å stabbe rundt i pingvingange i minus tre kilometer i timen. Denne merkelige congalinjen bortover fortauet kun avbrutt idet noen får et øyeblikks overbalanse, og slenger vilt med armene for ikke å knuse bakhodet eller hoftekammen i den speilblanke ondskapen. Ærlig talt, hvorfor gidder vi i det hele tatt å forlate hjemmet?


Boblere, også kalt «hon mens»:

  • Julehandel (jeg elsker julen. Hater julehandelen.)
  • Forkjølelse (varer heldigvis bare fra september til mars, når den blir avløst av pollensesongen)
  • Sur vind (den fortjener å bli nevnt igjen, bare fordi den er så grønnjævlig)

Sånn. Rant over. Nå kan våren og sommeren bare komme, og uten forvarsel forsvinne igjen, som den gjesten du rekker en halvtimes herlig og lattermild konversasjon med, før de plutselig nevner en annen fest de må rekke og prematurt forsvinner ut døren. Du tar en slurk av det du har i glasset, og ser hvem som er igjen i rommet. Det stemmer. Det er vinteren.

Og han har nettopp foreslått mimelek.

– Mats

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.